Jeg har galaktosemi. Det er en stoffskiftesykdom som gjør at jeg ikke kan ha melk og melkeprodukter.

Det er monosakkaridet galaktose jeg ikke kan ha. Dette sukkerstoffet er med på å bygge opp laktose (melkesukker) og pectin. Jeg må derfor holde meg unna mat som inneholder laktose, galaktose og pectin. Sistnevnte brukes som stivelsesstoff i kjøpasyltetøy og finnes naturlig i umoden frukt og bær og i tillegg i tang og tare. Certo, som ofte brukes når en lager syltetøy hjemme, inneholder pectin. Oppskriftene her vil derfor være uten melk og melkeprodukter. Her prøver jeg å legge ut oppskrifter som vi med galaktosemi (og laktoseintoleranse ) kan bruke.


Jeg er opptatt av miljø og prøver derfor å handle lokal mat. Jeg synes det er viktig å bruke de ressursene som finnes i nærmiljøet i stedet for å handle mat som har reist langt. Handler vi alle lokalt og bruker mer av de ressursene som finnes der vi bor, vil dette være fint for kloden vår og våre barn og barnebarn.

Jeg er også opptatt av ren og frisk mat som ikke er proppfull av hormoner, antibiotika og annet. Jeg tror også at dyr som har levd ute på beite smaker bedre enn dyr som bare har stått inne på båsen hele livet.

Jeg er også nysgjerrig på hva ting smaker og prøver derfor å bruke av de ressursene som finnes i nærmiljøet som ellers ikke blir sett på som en ressurs. Her kan løvetannknopper og granskudd være eksempler på hva jeg synes det er morsomt å prøve ut.

Vi kaster alt for mye mat i vårt samfunn i dag. Derfor prøver jeg å bruke opp de restene vi får etter et måltid. Da sparer familien i tillegg penger som kan brukes på andre ting.

mandag 29. september 2014

Pølsetallerken med Blå Kongo

Vi dyrker noen poteter i haven vår. Blå Kongo heter de. De har blålilla skall og har "blått kjøtt".  I dag var det første gang vi smakte på dem. De var gode; smakte som helt vanlige poteter.

Pølsene er pølser uten laktose; helt vanlige grill ("Go' og mager")  og røkte middagspølser med chili. Sistnevnte er kjøpt hos "Harald Slakter" i Arendal. Pølsene ble stekt i steikepanna helt uten smør.


De blå potetene ble kokt i ca. 20 minutter eller like lenge som de vanlige potetene.















onsdag 3. september 2014

Brødsalat fra Middelhavet - Panzanella - på min måte


Denne uka hadde vi mange brødrester liggende i skuffen. Og jeg liker ikke å kaste mat. Derfor gikk jeg i gang med å finne oppskrifter der jeg kunne bruke disse restene:

Panzanella – brødsalat fra Middelhavet
Jeg fant denne oppskriften i følgende kokebok: ”Restekjærlighet, Den store restematkokeboka”, Sara Heilmann & Klaus Døscher, 2011. Jeg lagde salaten slik det stod i oppskriften og brukte de grønnsakene vi hadde i kjøleskapet. Dette er Panzanella.  Men så gjorde jeg noe som ikke stod i oppskriften: jeg puttet det i ovnen og lot det stå til osten var smeltet.

INGREDIENSER:
Litt gammelt brød (loff og grovbrød) – skåret i biter
¼ løk i biter
1 fedd hvitløk
Tomater - 2 små; plukket fra verandaen og delt i fire
¼ agurk i biter
Rest av en ost (norvegia)
1ss epleeddik (det skulle være rødvinseddik)
Olivenolje – en dæsj
Salt og grovkvernet pepper
Noen friske basilikumblader

  1. Alt det tørre ble skåret opp i små biter og blandet.
  2. Epleeddiken og olivenoljen ble blandet og sprinklet over det tørre.
  3. Inn i ovnen med herligheten. Der fikk det stå til osten var blitt smeltet; ca et kvarter.
Dette var ikke så dumt! Friskt av de hjemmeproduserte tomatene, agurken og eddiken. Brødbitene var myke av oljen og litt sprø etter oppholdet i ovnen. Og basilikumen satte en god smak på det hele.



En ny variant av denne retten:
Gmlt brød, tomater, en håndfull stekt sopp, et halvt eple skåret i små biter, noen korn grovt havsalt, osteskiver. Blanding av 1 ss epleeddik og 1 dl olivenolje ble sprinklet over før osteskivene ble lagt over som et ”lokk”. Eplebitene gjorde seg godt i denne retten da det også ble brukt epleeddik og det satte en god smak på retten.

Dette er blitt en klassiker her hjemme når jeg skal lage lunch til meg selv. Og da bruker jeg bare det jeg finner der og da. Det blir ikke likt noen gang. Her kan du bruke det du har, men gammelt brød, tomater, olje, eddik og ost er vel kjernen i retten.





























Vaktelegg

Kona og datteren fikk noen vaktelegg da de var på besøk i en plantehage. Disse måtte vi jo prøve! Eggene var små, kamuflasjefargede og søte. Plommene var gule som hønse-egg.

 Jeg har spist måse-egg for 20 år siden i Trøndelag. Plommen i slike egg var mye mer orange, kanskje røde slik jeg husker dem. Og de smakte mer! Mer vilt. Sjø.

Vi stekte 4 egg vaktelegg - to til datteren og to til meg. Det ble plass til to slike speilegg på brødskiva! Smaken var helt som vanlige hønse-egg. Eggene var gode de, men det er ikke det at jeg ønsker å ha vaktler i hagen av denne grunn.




 Små, søte egg








Det går to speilegg på en brødskive.