Etter at pose-brunsausen (vi som har galaktosemi kunne bruke) har forsvunnet fra butikkhyllene, har jeg begynt å lage sausen fra grunnen av. Min mor gjorde det. Og den var kjempegod!
Hvordan sausen blir og hva jeg har i den for å gi smak, er litt etter hva jeg har i huset / kjøleskapet. Jeg bruker mye rester av grønnsaker eller grønnsaker som har sett sine beste dager, til å sette smak på den. Jeg prøver å ha en boks på kjøkkenbenken der jeg putter rester av gulrøtter, paprikahamser o.l. til den slags bruk.
Men jeg begynner alltid slik min mor gjorde: Jeg bruker en stor stekepanne og smelter smør på sterk varme. Når smøret har smeltet og skummer litt putter jeg i en spiseskje mel og rører. Når det er godt blandet og begynner å bli brunt tilsetter jeg en spiseskje smør til og rører. Deretter en ny skje med mel. Og slik fortsetter jeg til jeg har fått den mengden jeg vil ha. Poenget er at jeg skal få en litt tyktflytende masse med en litt brunlig farge. Men det er litt lett å svi den slik at du må hele tiden røre eller skrape med en treskje / plast-gjenstand. Når dette er gjort bør du begynne å tilsette vann eller kraft. Fortsett å røre. Smør-melmassen skal løses i væsken. Tilsett væske litt og litt om gangen mens du rører.
Når jeg har fått ca en liter saus så pleier jeg å tilsette litt løk eller løkpulver, biter av potet eller kaldpotet, gulrøtter, pastinakk, sellerirot eller / og annet som jeg har liggende i kjøleskapet eller i boksen på benken (se ovenfor). Grønnsakene tykner sausen i tillegg til at det gir den god smak. Bruker jeg ikke kraft ovenfor har jeg her gjerne en knoke / sideflesk eller noe annet animalsk for å gi enda bedre smak. Jeg putter også gjerne en vin- eller ølskvett i sausen. (Jeg fryser ned slanter av øl og vin som ikke er blitt drukket opp, og kan da ta å bruke dette i sausen.) Dette gir også en god smak. Denne blandingen får så koke på svak varme en god time. Jeg rører en gang i mellom. Deretter pleier jeg å tilsette urter, krydder (det kommer litt an på hva jeg skal ha sausen til) og salt og pepper og søt sennep eller ketchup. Tilsetter jeg et par teskjeer med søt sennep, f. eks. Maille med honning eller Pølsemaker Bergbys søte og sterke pølsesennep, slipper jeg å tilsette sukker. Og jeg smaker meg frem for å få sausen slik jeg vil ha den. Det er ikke noen bestemte mengder med det ene eller det andre. Bare til jeg synes det smaker bra. Og så må det få småkoke litt lenger. Jo lenger jo bedre har jeg funnet ut. Jeg har også ofte i worcestersaus - noen dråper / en liten sprut. Jeg må jo også ofte tilsette noen dråper sukkerkulør for at sausen skal få den rette fargen. "Det er ikkje noen skam å sila sausen" som Ingrid Espelid Hovig pleide å si. Så når sausen har kokt lenge nok og smaken er slik jeg vil ha den, så gjør jeg nettopp det; siler sausen. Nå er det bare å bruke sausen til kjøttkaker, kjøttboller, steik eller andre ting.
